Kort, urolig natt - og tidlig morgen!

Trodde egentlig jeg var helt ferdig med våkenetter, men dengang ei.
Det begynner å bli en stund siden mor lå våken og lyttet etter raske fottrinn oppover alleen; les: podens hjemkomstmarsj ;-) 
Med guttene vel ute av redet er netter med sammenhengende og helsebringende søvn det normale for moderen og det har vært nydelig å gå til sengs vel vitende om at alle er i hus og dørene lukket og låst... Ingen bekymringer. Time for sleeping beauty.


Så feil kan man ta. Vi har en prinsesse i huset, en attraktiv, liten og nett frøken som i går gikk sin første CATWALK på uthusmønet, minst 10 meter over bakken. Jeg tror hun lyktes i å bli sett av flere enn mor i huset som med hjertet i halsen bivånte opptrinnet under den blå himmelhvelven. 
Da kvelden kom ville den vakre slettes ikke inn for natten. Merkelig. Jeg trodde hun var rede for innekos og en rolig natt etter minst femten timer ute i frisk luft. Hun har tidligere vært så lett å få inn når vi skal gå til sengs.
Etter flere runder ut på trappa i håp om at hun skulle komme smettende inn tok far i huset på seg støvlende og gikk ut for å se etter den lille, som av husets eldste sønn innom på kort kveldsvisitt, hadde blitt observert i selskap med en stor koksgrå hannkatt ute på steinplatten. Joda, far i huset så divaen og "frieren ute i gare"  og selv om far i huset til daglig er m-e-g-e-t høyt elsket av damen ble han nå totalt oversett. Inn? Nåååå? Nope! Ikke aktuelt! 

Så da ruslet de gamle til sengs vel vitende om, men ikke særlig begeistret over, at ungpiken ennå var ute blant hormonfulle, våryre beilere." Du må huske det er en katt og ikke noe menneske", sa min kjære. "Det er sikkert løpetid nå" - så lukket han øynene - og sovnet, mens mor ble liggende og tenke på småpiken som var ute helt alene i nattemørket med potensielle friere lurende under hver en busk og alt det fæle som kunne skje.
En time gikk.  Mor lyktes å slumre litt, men fant ut det var best å stikke ut og se om den vakre kan hende nå hadde ombestemt seg og satt utenfor døra og ville inn. På med nattlampa. Fort ned trappene, opp med døra og ut på trammen barfot og i bare nattkjolen. "Sheeba. Sheeeba, kom da. Kom nå da Sheeba....!" Ingen katt, ingen respons. 
Inn igjen og opp i senga. Hun har det sikkert bra. Av med nattlampa. Dyna pakket godt rundt meg. Sovner.

Så plutselig et skikkelig lurveleven, kattejammer og nærmest barnegråt-lignende lyder iblandet illsinte kattehyl nede fra alleen. Mor bråvåkner. Slosskamp! Sheeba! Fare! Røde lys blinker i mors hode. På med lyset. Opp av senga igjen, ned trappa. River opp ytterdøra, ut på trappa og roper:"Sheeba!!"  
Der, oppe ved uthuset, sitter damen, rak i ryggen - som en dronning - og kikker nedover alleen. Enser knapt mor." Hm...er det m-e-e-e-e-g de sloss om, mon tro?" Den store koksgrå katten har nå fått en orangefarget rival å bryne seg på og da går det hett for seg.
"Sheeba, kooooom da! Kom da, pus..." appelerer mor med innbydende stemme. Ingen respons. Knapt et blikk. 
Slukøret rusler mor tilbake til senga og innser at slaget er tapt. 1-0 til katten. Tenåringsfrøkena nyter, om dog litt på avstand fra selv kamparenaen, å være sentrum for nattens begivenheter. Mor er lei.
Hun får klare seg selv. Hun vil jo ikke bli reddet av en omtenksom mor ;-))

Etter en tid stilner bråket fra alleen og mor sovner igjen...

Det er tidlig morgen og far er oppe på toalettet. Han tar en titt ut på trammen. Under bilen sitter frøkena og like i nærheten sitter den orange herren med bart. Ei heller nå ønsker damen komme inn i varmen tross husfars innstendige bønn.....

Klokka nærmer seg sju idet mor står opp. En tur på badet for morgentoalettet, vannkoker blir fylt og satt på, og så en tur ut i døra. "Sheeba! " Der,- i slow motion kommer en søvning kattefrøken sa-a-a-kte frem fra under bilen, strekker seg og hopper elegant opp på trappa og inn. Hun smyger seg tett inntil mors ben, og gir mor et skikkelig katteslikk eller tre på kinnet når hun løftes opp. Jeg stikker nesen ned i pelsen. Hun lukter friskt og godt. 
Så til matfatet. Er nok sikkert sulten. Kretser rundt matfatet er par ganger. Lukter. Kikker opp på mor.

" Er dette det jeg får?" Jepp. Li-i-i-i-ten posjon ferskmat, Friskies; turkey and green beans in sauce...- med innbakt P-Pille (!) iblandet litt knasende tørrfor (-som er hennes favorittføde). Mandag er Sheebas P-Pilledag og det pleier være en sant mareritt å få i henne denne pillen. Men nå, sulten etter nattens uteliv, går maten ned på høykant. Yezz! Denne gangen er det faktisk mor som går av med seieren; 1-0 til mor og dermed blir sluttresultatet uavgjort etter nattens mange begivenheter.

Nå sover den skjønne, mens mor nyter en kopp kaffe og blogger. Kan hende må jeg også ta meg en ørliten høne(eller skal vi si katte-)blund i dag...? 
Det er ikke så greit når man er en ordentlig hønemor - unnskyld KATTEmor!
Gjesp ;-))
  
Ha en riktig fin ukestart alle sammen!
Mjau...