Søt - men lunefull

Store pusekatter er søte de og...

 Vakre storepusen vår Sheeba er søt.

Men hun er også en skikkelig tigerfrøken.

Nydelig ytre (har til og med tigerstiper på bena) men vær obs.

 for av og til kommer en ordentlig hissigpromp frem og da er hun ikke det spor interessert i å kose 

eller i å bli klødd under haka...

Nope!

Sheeba kan nemlig være skikkelig lunefull.

Når det skjer tenker jeg "Nå våkner TIGEREN igjen!"

Jeg liker ikke når tigeren våkner.

Og stakkars katter som prøver seg på en visitt her på gården!

De får fart på seg, for her er det denne ladyen som regjerer! Skulle ønsket hun var litt mer vennligstilt ovenfor andre katter. Måtte ha vært hyggelig med en kattevenninne ;-) Men nei.

Ikke denne damen nei. Hun trives best i eget selskap.

Egentlig burde jeg hatt et fareskilt - 

dvs. om potensielle "tenker meg på besøk - katter" hadde kunnet lese skilt.

 Der skulle det stått:

"Pass deg for KATTEN!

KATTEN ER LØS!"

(eller aller helst "TIGEREN er løs!")

Har noen av dere erfaring med lunefulle/hissige katter? 

Noe man kan gjøre for å endre atferden?

Sheeba er nå tre år, hun er sterilisert, og så er hun blitt ganske bedagelig av seg (blitt tykkere, selv om hun for det meste spiser spesialfor for steriliserte katter) - og en riktig hjemmekjær frøken.

 Lite hopp og sprett kan man si ;-)

Kan noe av dette være årsak til humørsyken?

Eller noe annet?

Fint om noen har noen erfaringer å dele med meg,

for hun er jo så fin en kattepus og vi er så utrolig glad i henne.....

;-))