Nydelige og tålmodige Lurven ;-))

Forleden dag hadde Sheeba besøk av sin "fostersønn"; Lurven, men det var en meget skeptisk fostermor som tok imot ham... med tendens til lett murring i starten. Da hun først så ham i gangen ble hun livredd og hoppet ned fra armkroken min og gjemte seg.  Heldigvis gikk det seg til etter hvert, selv om hun for det meste holdt god avstand til ham under hele visitten.

Søteste Lurven, fredsommelig og god som gull, vandret rundt, kikket litt her og litt der, hele tiden uten å vise noe tegn til å skulle markere styrke. Han er sååå kosete og snill!!! Men så er han kastrert også da. Det virket nesten som om de "kjente" hverandre igjen, selv om det nå er over 1 år siden de skilte lag (da Sheeba flyttet hit) for Sheeba - som ofte er "litt" hissig mot "inntrengere" - gjorde ikke noe forsøk på å skremme ham bort.

Har en følelse av at hun "forsto" at den store flotte pusen som entret stuen denne kvelden var han som engang var plagsomme, men akk så hengivne og veldig glad i reservemammaen sin - nemlig  "lille-Lurv"... for det var det han den gang ble kalt....

 Søt da .... :-))