Ikke Opel, men

Opal!

Vi har et Opal-plommetre som er halvdødt, dvs. den ene halvdelen av det er dødt og har vært det i to år nå, mens den andre (og bedre halvdelen *ler*) velsigner oss med de deiligste plommer.

 Hadde nesten trodd plommene aldri ville rekke å bli modne i år, for sommeren har jo vært så som så og alt er fryktelig sent her i Nord-Trøndelag, men de flotte temperaturene den siste tiden har nok gitt dem et skikkelig "modningsstøt", for plutselig bugnet den friske halvdelen av modne plommer.

 Herlig å plukke inn og bare mumse mumse...

Tidligere kokte jeg mye syltetøy av dem (NB: jeg tar ALLTID ut stenene først da jeg ikke liker sitte plukke/spytte stener ved matbordet, ei heller er det hyggelig for gjester å måtte gjøre det) og noen frøs jeg ned (in natura) i porsjoner klar til å ta opp, koke opp med litt sukker, vaniljesukker og kanel, for så å servere rykende varm til f.eks vaniljeis.... Hmmmm, herlig!

Prøv det, - om du ikke allerede har!

 Ettersom vi har igjen i fryseren fra tidligere år, blir årets Opal-høst bare snavle-plommer.

Anbefaler forøvrig sorten Opal til de som vil prøve seg med et plommetre. 

 Det er selvbestøvende og bærer tidlig (dvs. kort tid etter planting) og rikt. 

Plommene er søte, gode på smak og modner normalt på tidlig-høsten (ja sågar ofte i august her hos oss).

Mange steder har Hagebutikker salg på frukttrær om høsten, så da kan man gjøre et godkjøp om man er heldig, for frukttrær koster normalt noen hundre kroner pr. stk.

Det var dagens tips og anbefaling!

klem T ;-)ve